Organisajoner I NORGE
Den norske Forfatterforening (DnF) er en organisasjon for forfattere som skriver skjønnlitterære bøker for voksne.
Forfattere av barne- og ungdomsbøker, skjønnlitterære oversettelser og/eller dramatikk kan henvende seg til våre søsterorganisasjoner:
Norske Barne- og ungdomsbokforfattere
Norske
Barne- og ungdomsbokforfattere ble grunnlagt i 1947 og har pr. i dag
252 medlemmer. NBU er en selvstendig forening. Foreningens formål er å
ivareta norske barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske
interesser.
.
NBU finansieres hovedsaklig gjennom kollektivt
innkrevde vederlag, herunder bibliotekvederalg og kopieringsvederlag,
som fordeles via Norsk- Forfatter- og Overstterfond (NFOF). Når midlene
er avsatt til driften, fordeles de resterende inntekter på ulike fonds,
som i neste omgang kommer medlemmene tilgode i form av individuelle
vederlag, stipend og ulike støtteordninger og aktivitetstilbud.
-Levende formidling av samtidslitteraturen
-En formidlingstjeneste for skjønnliterære forfattere
-Et serviceorgan for litteraturinteresserte
-Arrangør av skoleturneer, Bokdag, Forfattersleppet, De litterære festspill etc
-En organisasjon av og for forfattere, med årsmøtevalgt styre
-Over 900 forfattere
-10 ansatte
-4 kontorer: Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø
-En nettadresse: www.forfattersentrum.no
-Skoleverket, bibliotekvesenet, bokbransjen, private foreninger er store brukere av Forfattersenterets tjenester
-Næringslivet er et satsningsområde
HVEM KAN BLI OVERSETTER?
Oversetter er ingen beskyttet
yrkestittel. Medlemmene i Norsk Oversetterforening har varierende
utdanningsbakgrunn - selv om mange er filologer. De fleste oversettere
vil si at de oversetter fordi det er et så besettende, oppslukende,
utfordrende og morsomt arbeid at de mot all fornuft og bedre vitende
ikke kan la det være. Selvsagte forutsetninger for å bli en god
skjønnlitterær oversetter kan forsøksvis summeres opp i følgende:
* Inngående kjennskap til ett eller flere fremmedspråk, kombinert med gode kunnskaper om vedkommende lands kultur, litteratur og historie.
* Et sikkert forhold til norsk grammatikk, syntaks og rettskrivning. Det kreves språklig ferdighet på et høyt nivå; gehør for stiltone, rytme og betydningsnyanser i orginalteksten, og evne til å gi originalen en norsk språkdrakt som i størst mulig grad ivaretar dens særpreg.
HVORDAN FÅR MAN OPPDRAG?
Oversettere
jobber som frilansere. Oversetterforeningen formidler ikke oppdrag.
Oppdrag må man skaffe seg ved henvendelser til forlag eller andre
oppdragsgivere.
Kulturrådet
Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en
pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og
er rådgiver for staten i kulturspørsmål.
Forvaltningsdatabasen
Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Databasen bidrar til samlet og oppdatert kunnskap og forståelse om statsforvaltningens oppbygging til enhver tid i denne perioden. Arbeidet med databasen tok til ved LOS-senteret i 1992-93, fra 2002 ved Rokkansenteret og fra 2006 ved NSD.Siktemålet med databasen har fra starten vært å systematisere og tilrettelegge relevant informasjon om den norske statsforvaltningens oppbygging og virkemåte over en lengre tidsperiode, dels som grunnlag for forskning om organisering og endring i statsforvaltningen, og dels som grunnlag for å føre en kunnskapsbasert forvaltningspolitikk i staten. Det lange tidsperspektivet legger til rette for analyser av trender og utviklingstrekk i organiseringen av statsforvaltningen.
I databasen er alle enheter i departementene og alle statlige virksomheter som har vært direkte tilknyttet departementene i løpet av årene 1947 – d.d registrert. Basen omfatter snaut 4000 unike enheter. Om lag 2150 av disse er interne enheter i departementene, om lag 1600 er ordinære forvaltningsorgan, forvaltningsbedrifter eller forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, om lag 140 er statlige selskap og om lag 90 er statlige stiftelser. Databasen er videre et register over alle organisatoriske endringer disse virksomhetene har gjennomgått i denne tidsperioden. Alle former for opprettelser, organisatorisk vedlikehold og avviklinger er registrert.
Basen er videre utbygd til også å omfatte basisinformasjon om virksomhetene, bl.a. data om ansatte, lovgrunnlag, årsmeldinger og relevant litteratur (forskningspublikasjoner). Organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret i Brønnøysund er også lagt inn.
Databasen kan brukes som utgangspunkt for videre tilrettelegging av data om statsforvaltningen. Ny informasjon og historiske datasett om virksomhetene kan legges til. Ved at data fra ulike prosjekter samles i Forvaltningsdatabasen, er den akkumulerende; data blir tilgjengelig på ett sted.
Data er samlet fra en rekke ulike kilder; bl.a. Statskalenderen, statsbudsjett, regjeringens nettsider, institusjonsnettsider osv.